Er det tillat å sammenligne Kafka med Hamsun?
For hovedpersonen i denne boka, er skummelt lik i sin opptreden ovenfor kvinner som Hamsun lar sin være i Sult.
Men heldigvis stopper likheten hovedsakelig der, og godt er det.
Jeg har lest bøker av begge nå, og der den norske frusterer meg med dårlig skrivning, frustrerer Kafka meg med historien.
Den er bra på enkelte måter, handlingsfokusert men også stillstående.
Usammenhengende, tunglest men underlig på en fengende måte.
Og når jeg endelig ble revet helt med av handlingen, og virkelig begynte å like boka, var den slutt, på den raresten måten.
En ironisk hilsen til byråkratiet vi alle elsker
